Utdannelsen er halvferdig
Denne helgen er jeg offisiellt halvveis i utdannelsen min, hva skole angår. Jeg har ikke regnet på tiden jeg har igjen i praksis, men den delen er jo bare kos. Oktober neste år er jeg ferdig, og for en gangs skyld har jeg en tittel, og en fullført utdannelse.
Det føles så godt å si akkurat det; Fullført utdannelse.
Før virket det så enkelt å si hva man ville bli når man ble voksen. Etterhvert som tiden gikk og man innså man skulle tilbringe mer tid på arbeidet enn hjemme slo fokuset litt over på at man skulle jo kunne trives i jobben sin også, men tilbringer jo nesten halve livet på jobb. Det gjorde meg en lengre periode ganske forvirret, for hva om man nå valgte feil? Skulle man da bli sittende i feil yrke resten av livet? Og hva ville folk si, om jeg valgte å ha en jobb der jeg ikke nødvendigvis ble millionær, men heller ville bli rik på lykke og glede med hva jeg gjorde? For, jeg mener, alle kan nok bli både advokat, lege og andre 'store' yrker, men hva hjelper det når den indre stemmen forteller deg at det er slett ikke det du vil. Du vil jobbe tett og nært med både dyr og mennesker. Og ikke minst; finnes det en sådan jobb som er perfekt for MEG? Så absolutt.
Akkurat dette gjør at jeg stort sett gleder megg enn å grue meg til å være borte fra samboer, familie, venner og kjæledyr 10 uker av gangen. Det er en liten pris å betale for å få igjen så mye. Ikke minst føles det fantastisk når man for hver dag får flere og flere brikker på plass, og føler bare mer og mer at dette er det riktige.
Denne følelsen fikk jeg især når vi var på studietur til Amsterdam (jeg skal gå mer inn på det senere), hvor vi besøkte Utrecht Universitet, og fikk se litt hvordan deres veterinærutdannelse var. Selvfølgelig hadde det nok vært rimelig OK å være veterinær også, men selv om det var dette de viste frem til oss, ble jeg stadig indirekte påmint en dyrepleiers rolle i en klinikksituasjon. Det er der jeg ønsker å være. Assistere. Hjelpe til. Være til god nytte for de som trenger det, i de situasjoner det trengs.
For å si det mildt er jeg ganske oppgira for tiden, og gleder meg masse til å komme hjem og praktisere noe av det jeg så langt har lært.
Men, ja, Amsterdam. Jeg tror det finnes to måter å se Amsterdam for seg på. Det ene er det unge, ville og usømmelige Amsterdam, hvor alt som er ulovlig ellers er lovlig. Ellers ser man på Amsterdam som en kunstby, med vakker arkitektur, flotte kanaler og mange hyggelige folk. Jeg er på en måte glad jeg fikk oppleve begge deler. 
Den første dagen gikk vi litt på måfå rundt i byen, så om vi fant noe spennende og om vi skulle finne på noe. Vi går rundt og er litt sultne, og plutselig står vi utenfor en restaurant hvor de serverer hjemmelagd pasta. Servitøren trengte ikke be meg to ganger om å komme innenfor iallefall.
Etter middagen tenkte vi at vi selvfølgelig måtte ut og oppleve Red Light District. Og jeg kan si det med en gang. Glem alt du har tenkt, hørt eller sett på bilder derifra. Det er verre. Likevel en opplevelse man mer enn gjerne bør få med seg. Meeen, før vi nådde så langt endte vi opp på et tivoli midt i byen, for noen av gærningene jeg dro sammen med ville på død og liv opp i et 60 meter høyt pariserhjul. Det funka ikke så bra for et stakkars menneske med høydeskrekk, og en ganske inngrodd fobi mot pariserhjul. Den første runden satt jeg med lukkede øyne, den andre runden rant tårene fritt, og de siste 3 rundene satt jeg med oppriktig dødsangst. Jeg tror nok definisjonen på dødsangst er meg i et 60 meter høyt pariserhjul. Men jeg gjorde det. Noen ganger må man bare stå imot frykten, bli litt tøffere i trynet.

Kanskje ikke så tøff i trynet lenger nei...
Når man nå likevel hadde en puls på nærmere 180 og følte man hadde lurt døden trill rundt (pun intended), hadde man jo ikke noe å frykte, så vi rusla videre opp til Red Light District. Jeg skjønner godt hva de mener de som påstår det er bare å gå etter hasjlukta. Det ligger som en tykk eim over hele området, og hver annen sjappe bortover gatene er en Coffeeshop. Og i vinduene sto det mennesker. Noen hadde nok forventet at jeg nå skrev "damer" istedet for mennesker, men det hadde vært en stog løgn. Det var mer enn nok menn med pupper der, for de som skulle ha lyst på noe sånnt til kvelds. Heldigvis var det ikke lov å ta bilder av "the entertainers", så kan jeg bruke det som unnskyldning på at jeg ikke har bilde av det, istedet for å si jeg bare ikke ville ta bilder. Jeg har dog et litt dårlig bilde nedover den ene gaten. Det kan dere få se. Og det er sikkert bare hasjrøyken som gjør det uklart.

Etter å ha blitt fratatt sin siste rest av uskyldighet dro man så hjem for kvelden, man skulle da opp tidlig neste morgen! Da dro vi til Groenhorst College, for å se på Nederlands eneste utdannelse for dyrepleiere. Desverre virket omviseren vår litt feilplassert, men det var jo en del å se. Som blant annet ei geit som trodde den var en kalv, og hårete høner.


Etter å ha rusla rundt her dro vi til skolens hesteavdeling. Og, wow. Jeg vil ha sånn stall. Hestene gikk sammen i en slags løsdrift, hvor de kunne leve mye mer som en flokk en de kan i et bokssystem. Jeg var mildt sagt imponert, og hadde jeg hatt muligheten skulle gampelampen fått lov til å leve slik som dette resten av livet. Elsk på Nederland for dette!
Ved denne skolen ble jeg også bitt av en drektig kattemor. Jeg måtte jo bare få til det. Men jeg tror ikke jeg har fått rabies enda, selv om jeg sikler litt ekstra.
Etter denne dagen dro vi bare ut i handlegatene og så oss omkring, og her er det bare å rapportere at de har det meste hjemme i Norge. Ikke noen store innkjøp herfra altså. Men et interessant bilde fra den ene suvernirbutikken, hvor en sprell levende katt hadde kommet frem til at det sikkert var greit å ta seg en liten lur. Fornuftige pusen.

Etterpå lette vi Amsterdam rundt etter et sådant torturmuseum, og det var forferdelig, rett og slett. Masse utstyr, bilder og forklaringer til hvordan ting funka. Æsj. Mennesker har en syk og pervertert fantasi noen ganger. Etter dette lette vi atter etter et sted å spise, og endte opp på en portugisisk grillrestaurant, med tidenes koseligste servitrise. Definitivt på topp 10-lista mi over beste restauranter.
Den neste dagen besøkte vi Utrecht, som nevnt først i innlegget. Her fikk vi desverre ikke tatt noen bilder, men det er utvilsomt en opplevelse som vil henge med for livet. Etterpå dro vi på et fuglehospital, hvor de jobber frivillig for å redde fugler som er skadd ute i naturen. De hadde alt av fugler der, fra spurv til ørn. Rimelig interessant, men selvfølgelig klarte jeg å glemme kameraet i bussen. Oh, well...
På kvelden dro vi på gresk restaurant, hvor vi en gruppe på 5 personer spleisa på en forrett bestående av 10 småretter fra Hellas, og det er kanskje noe av det herligste jeg har vært med på. Vi var jo stappet lenge før hovedretten kom. Men det var så verdt det,
Den siste dagen brukte vi på å kose oss i Burgers Zoo, et anlegg jeg virkelig vil anbefale til alle, især de som noen gang har tenkt at en dyrepark ikke er godt nok innrettet for de dyrene som er der (en tanke jeg tar meg ofte i å tenke). Her har de forsøkt å gjøre områdene i parken så likt økosystemet til de gjeldene dyr så likt som mulig. Om det så betyr at mennesker går rundt i over 40 grader og over 90% luftfuktighet og pines, så får det så være, for det er sånn dyrene vil ha det. Kudos, Nederland! Dette kan man like! Så som sagt; Fantastisk. Og jeg har desverre for mange bra bilder til å kun legge ut ett herfra, så, beklager.
Rett etter vi kom tilbake til Amsterdam forsøkte vi finne en kanalbåt, men det var ganske seint, så de fleste hadde stengt. Vi fikk imidlertid bli med en båt som skulle passere ved et sted, så vi fikk iallefall 45 minutter. Og det var en veldig fin måte å få sett Amsterdam på, da især på den måten hvor man ser på arkitektur og byen som en helhet.

Den kvelden hadde hele reisegruppen felles middag på en kinarestaurant, og vi satt og koste oss masse. Fikk to fortune cookies også, og jeg føler alle fikk smarte og mindblowing ting i sine, mens mine kunne like gjerne sagt; "Haha, du suger, finn deg en ny kake!". Jaja, jeg klarer meg sikkert likevel.
Etter vi var ferdig å spise fikk vi alle servert en shot hver, og i det vi skulle skåle slo de over fra rolig pianobarmusikk til skikkelig nattklubbmusikk i et øredøvende høyt volum. Det var nesten litt sjokkerende. På en kinarestaurant. Så dro alle en tur ute på byen. For mitt vedkommende ble det ikke så sent, da det frista lite å sitte med hangover på buss en hel dag.
Denne uka har det gått i skole og soling, siden det har vært 18-25 grader hver dag, og knallsol. Så nå er jeg faktisk ikke transparent lengre, nå har jeg faktisk antydning til farge, hehe.
Vel, det var oppdateringen for denne gang!
Bruk gjerne kommentarfeltet :o)


